Kontaktopplysninger:

Telefon: +47 90262691 eller 95058935

E-mail: info@seniorforbundet.no

Medlemsskap:

Årskontingent kr. 199,-

Eller bruk kontaktskjema nedenfor

Velkommen til Foreningen Senior Forbundet

Nå er tiden overmoden for å fondere alle rettighetene som er opptjent i Folketrygden. Med så mange politikere som ikke fatter omfanget og kostnadene med å ta inn alle flyktningene kan konsekvensene bli katastrofale. Dette kan fort ende ut i at pengene tas fra de svakeste i samfunnet, minstepensjonistene.

2 mannsrom på sykehjemmet og enerom i Halden Fengsel

Pensjonsordninger:

Ytelsespensjon: Arbeidstager er sikret en gitt pensjonsytelse gjennom hele pensjonstiden, for eksempel 66 prosent av sluttlønn. Dør du før pensjons­alder, tilfaller pensjonsmidlene fellesskapet.

Innskuddspensjon: Arbeidsgiver skyter hvert år en viss andel av lønnen inn på arbeidstagers pensjonskonto (minimum to prosent, maksimum 25,1 prosent). Midlene plasseres primært i aksjer og rentepapirer. Pensjonen avhenger av oppnådd avkastning, og pengene utbetales over et gitt antall år etter pensjonsalder. Dør du før pensjonskapitalen er betalt ut, tilfaller det resterende arvingene.

Hybridpensjon: Ligner mest på innskuddspensjon i opptjenings­fasen (jo flere år i jobb desto høyere pensjon), og på ytelsespensjon i pensjonsfasen (utbetaling så lenge man lever).

Går du fra ytelse- til innskuddsordning får du en fripolise på det du allerede har opptjent i pensjonsordningen. Fripolisen forvaltes av et livselskap. Du får utbetalt midlene fra pensjonsalder

PENSJONISTRANET:

Asbjørn Enoksen

i går kl. 11:53 · 

Her et et brev som er sendt norske aviser og NRK. Hvis det er stor nok interesse fra dere, vil jeg på et senere tidspunkt (kommer an på tilbakemeldinger) sende til alle parlamentariske ledere på Stortinget:
Kjære politikere på Stortinget.

Det nærmer seg årets lønnsoppgjør. Vil pensjonistene oppleve rettferdighet i år?
Tusenvis av pensjonister i hele Norge, lurer på hvorfor vi blir avkortet med 0,75 prosent når pensjonen justeres. Vi lurer også på hvorfor Pensjonistforbundet utestenges fra å delta i forhandlingene.
I 2011 mistet Pensjonistforbundet forhandlingsretten som forbund. Mange pensjonister opplever en stadig voksende irritasjon i og med at myndighetene ser på eldre med en negativ holdning. Ikke så merkelig når vi mister kjøpekraft ved hvert lønnsoppgjør.
Pensjon er nemlig utsatt lønn, en rettighet vi har opparbeidet oss på samme linje med lønnsutviklingen i arbeidslivet. De siste årene virker det som Stortingsflertallet lukker ørene for «krevende» pensjonister som nå teller over en million stemmeberettigete.
FNs eldredag er 1. oktober. En dag da land oppfordres til å fokusere på forskjellsbehandling av negative holdninger til eldre. Eldre skal ikke ha en følelse av skam, selv om håret grånes, eller faller av, ei heller om de ikke er like kjappe med mobilen. Vi vil rett og slett ikke lengre avspises ved hvert lønnsoppgjør, noe som betyr svekket kjøpekraft. Spesielt for minstepensjonister som noen få på Stortinget snakker varmt om og som har strevd hele livet med å holde liv i sin familie.
Regner vi sammen alt som pensjonister bidrar med i samfunnet, hevder lederen av bladet Pensjonisten, Trond H. Nedrebø, at eldreinnsatsen i uorganisert frivillighet er på 40 milliarder. Dersom ikke Stortinget tar eldreinnsatsen på alvor, kan det tenkes at de får svingdøra slengt i ansiktet ved at den frivillige eldreinnsatsen synker som takk for stadig å bli behandlet urettferdig.
Statistikken sier at en krone innsatt i frivillig innsats og forebyggende arbeid, gir en verdiskapning flere ganger innsatsbeløpet. I oktober 2019 opplyste NTB at «Oljefondet» hadde passert 10.000 milliarder kroner. I februar 2020 var tallet steget til nærmere 12.000 milliarder. Da virker det arrogant å bli belært om måtehold. Mange pensjonister har ikke gjort annet hele livet.
Hva hadde Norge vært i 50-60 årene dersom ikke en arbeidsom «Ola og Kari» som i dag er pensjonister, hadde jobbet og slitt og hvor lørdagsfri var et uoppnåelig fremmedord?
De kommende lønnsforhandlingene er så smått i gang. I fjor fikk en gjennomsnittlig pensjonist en lønnsøkning på 2.3 %. En gjennomsnittlig lønnsmottaker fikk 3.2 %. Da vet alle at mange fikk store lokale tillegg.
Skatteetaten har økt verdiene på bosted og eventuell landsted/hytte. Også må man ikke glemme mange pensjonisters nøysomhet som har resultert i noen kroner i banken som Statens statistikere bruker for å fortelle at pensjonister i Norge har det veldig bra.
Mulig dette brevet virker «surmaga», men det inneholder sannheter og mye kan også leses som sannheter mellom linjene.
Vi går et spennende lønnsoppgjør i møte. Partene snakker om måtehold, men forteller også at det kan blir et godt oppgjør i 2020. Da er det selvsagt og rettferdig at pensjonistene får et bedre oppgjør enn tidligere år. Noe sentrale partier på Stortinget, hittil ikke har støttet. Pensjonistpartiet og Pensjonistforbundet og tusenvis av pensjonister fra Nordkapp i nord til Lista i sør, følger nå nøye med i hva som skjer i det kommende oppgjøret. Med tanke på at det er en million pensjonister i Norge, håper vi flertallet på på Stortinget vil gi oss likt tillegg som vanlige lønnsmottakere. Dersom dette ikke skjer, vil trolig flere pensjonister velge et annet parti, ved neste valg.
Vennlig hilsen
Asbjørn Enoksen (Sola)
Vidar Lunde (Nøtterøy)

Eldre vet ikke om gratis tannbehandling, les mer

Pensjonistene sakker 1400 kroner akterut

Pensjoner skal fortsatt oppjusteres med lønnsveksten - minus av en fast faktor på 0,75 prosent.

Det betyr at pensjonistene får 25 prosent mindre tillegg enn gjennomsnittlig lønnsvekst for arbeidstakere.

Pensjonistforbundet er svært skuffet

Etter trygdeoppgjøret i fjor varslet regjeringen at alle steiner skulle snus, for at ikke pensjonistene skulle bli de store taperne i år etter år med moderate lønnsoppgjør.

Et utvalg ble satt ned, og tirsdag kveld ble utvalget enige om at pensjonsreformen skal forbli uendret.

- Alle skal bidra, men det er urettferdig at noen skal bidra mer enn andre. På en pensjon på 220 000 kroner er reguleringen i prisvekst på minus 1 400 kroner. Det betyr 1 400 kroner mindre å rutte med i året.

- Dette er dypt skuffende, og en veldig trist dag. Vi hadde forventet at arbeidsministeren skulle ta grep, men det har hun altså ikke gjort, sier generalsekretær i Pensjonistforbundet, Harald Olimb Norman til NTB.

- Alle må bidra

Arbeidsminister Anniken Hauglie har ikke tenkt til å gjøre endringer i pensjonsreformen som kom i 2011.

- Pensjonsreformen er fortsatt veldig ny. Det er viktig å se på utviklingen over tid, og vi vil derfor ikke gjøre noen endringer nå, sier Hauglie (H) til NTB.

Dermed stiger prisene mer enn pensjonene.

- Hvis man skal kompensere for kjøpekraften i 2015-2016, vil det koste oss 2,5 milliarder kroner. Det er økt arbeidsledighet, fallende oljepris, mange går ned i lønn og mister jobbene sine. Vi er opptatt av at ikke byrden på arbeidstakerne skal øke, og gjøre situasjonen enda vanskeligere for dem. Her må alle bidra, sier Hauglie til NTB.

Skattelettelser

Reglene for regulering av alderspensjon skal sikre at pensjonssystemet er økonomisk bærekraftig.

Formålet med dagens regler er å sikre at pensjonistene, gjennom de årlige trygdeoppgjørene, opprettholder kjøpekraften og får ta del i velstandsveksten i samfunnet over tid.

- Pensjonistene kommer til å ha god kjøpekraft i 2016 og 2017 på grunn av økt grunnpensjon og skattelettelser, sier arbeidsminister Anniken Hauglie.

830 000 pensjonister

Pensjonene skal fortsatt oppjusteres med lønnsveksten, fratrukket en fast faktor på 0,75 prosent.

- Vi kommer ikke til å gjøre noen endringer i reguleringen i alderspensjonene. Fratrekket kommer til å holde seg på 0,75 prosent, sier arbeidsministeren til NTB.

Det er omtrent 830 000 pensjonister i Norge i dag.

DIFI, DIREKTORATET for forvaltning og IKT, driver digitaliseringen i det offentlige. Beregninger som Difi har gjort antyder at så mange som 370.000 mennesker kan ha liten eller ingen erfaring med bruk av internett. Over 900.000, uavhengig av alder, kan ha problemer med å kommunisere med det offentlige digitalt. Og det er de eldste som sliter mest.

- Sykehjemskrisen i Stavanger er reell les mer

Dagfrid (90) lå åtte dager på sykehjem med brukket rygg les mer

Randi (89) lå to uker med brukket ben på sykehjem les mer

Dødsannonser hele landet se her

Frp-talsmann peker på at Pensjonistforbundets leder har Ap- og LO-bakgrunn, og kritiserer forbundet for å «drive partipolitikk».

Klokken 13 i dag presenterer Regjeringen resultatet av årets trygdeoppgjør for pensjonistorganisasjonene.

Det er ventet en løsning som gjør at mange pensjonister også i år kommer ut i minus. Det har fått blant annet Pensjonistforbundet til å gå hardt ut mot Høyre/Frp-regjeringen.

- En hån mot landets pensjonister, sa generalsekretær Harald Olimb Norman i Pensjonistforbundet til Aftenposten onsdag om beslutningen om at Stortinget fra i år ikke skal ha noen egen debatt om trygdeoppgjøret.

Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen uttalte også til Aftenposten at det er problematisk med en ordning der pensjonistene risikerer negativ kjøpekraft i flere år på rad.

FAKTA: DETTE KREVER PENSJONISTENE

LES OGSÅ

Pensjonistene kan tape igjen. Frp sikret at saken slipper egen stortingsdebatt.

Var leder i mektig LO-forbund

Nå svarer Frps arbeids- og sosialpolitiske talsperson Erlend Wiborg med samme mynt:

- Jeg registrerer at Norman og Pensjonistforbundet ikke én eneste gang har kontaktet meg i løpet av de tre årene jeg har hatt ansvar for dette i Frp. Forbundsleder Jan Davidsen, som satt i sentralstyret til Arbeiderpartiet og dermed står bak pensjonsforliket, har ennå ikke kontaktet meg én gang, sier Wiborg.

Davidsen som i dag er leder av Pensjonistforbundet var fra 1993 til 2013 leder av det mektige LO-forbundet Fagforbundet og deres forløper Norsk Kommuneforbund. Han satt i Aps sentralstyre frem til 2015.

- Det er synd at Pensjonistforbundet velger å drive partipolitikk, og det er synd for landets pensjonister, sier Wiborg.

Davidsen: - Driver ikke med partipolitikk

- Vi driver ikke med partipolitikk. Våre standpunkter er basert i vedtak fra Pensjonistforbundets landsmøte. Vi har et åpent forhold til alle partier og medlemmer fra alle partier, parerer Davidsen.

- Men hvorfor har dere ikke hatt noen kontakt med Frps talsperson for arbeids- og sosialpolitikk de siste årene?

- At vi ikke har vært i kontakt med Wiborg skyldes at vi har en regjering vi forholder oss til. Det at man har fått en situasjon der flertallet har bestemt at trygdeoppgjøret ikke skal behandles av Stortinget, gjør dessuten Stortinget som arena mindre interessant for oss, sier lederen av Pensjonistforbundet.

- Har ikke Wiborg et poeng når han mener det er urettferdig at Pensjonistforbundet og du som tidligere Ap-mann kritiserer Høyre/Frp-regjeringen for resultater av pensjonsforliket som Ap var for men Frp var mot?

- Nei, jeg sitter her som leder av Pensjonistforbundet. Forliket på Stortinget som Pensjonistforbundet reagerer på var den tekniske justeringen med 0,75 prosentpoeng under lønnsutviklingen som gjør at vi kan havne i minus for andre år på rad.

- Men Frp var jo mot også regelen om at pensjonistene automatisk skal få 0,75 prosentpoeng under lønnsmottagerne?

- Ja, det var de. Men dette er noe som er besluttet av flertallet på Stortinget og ikke Aps sentralstyre. På Stortinget har jeg aldri vært, påpeker Davidsen.

LES OGSÅ

Pensjonister frykter å miste kjøpekraft fire år på rad

Forslag fra Frp-statsråd

Pensjonistforbundet er sterkt kritisk til at Stortinget i år ikke skal ha en egen sak om trygdeoppgjøret til behandling.

Det skyldes en endring daværende arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) la inn i 2016-budsjettet – noen måneder før han gikk av i fjor høst.

Han satte av penger til regulering av folketrygdens grunnbeløp (G) i statsbudsjettet for i år. Og når pengene allerede er satt av og bevilget, trenger ikke Regjeringen sende over en egen sak til Stortinget nå i vår.

Frykter minus fire år på rad

Stridens kjerne er at mange pensjonister fikk lavere kjøpekraft etter årets trygdeoppgjør og også kan få det i år.

En beregning Arbeids- og sosialdepartementet har presentert for pensjonistorganisasjonene og partiene på Stortinget viser at utviklingen kan fortsette de neste to årene om prognosene for lønnsutvikling og prisvekst slår til:

Da Stortinget vedtok pensjonsforliket ble det bestemt at pensjoner skal reguleres med 0,75 prosentpoeng under lønnsutviklingen i samfunnet ellers.

- Frp stemte mot pensjonsforliket

Wiborg sier at partiene som vil, kan bevilge mer penger til trygdeoppgjøret i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Overfor Aftenposten antyder han imidlertid at Frp ikke har tenkt til å gjøre det.

- Dette bygger på pensjonsforliket, som Frp stemte mot. Flertallet i Stortinget i dag er for forliket, der denne underreguleringen ligger. Jeg og Frp fremmet forslag i mai i fjor om å endre systemet, men flertallet vil noe annet.

- Vil dere markere det i behandlingen av revidert budsjett ved å foreslå mer penger til den gruppen som kan få dårligere råd?

- Det for tidlig å si i dag om det blir en nedgang. Vi vet jo ikke hva inflasjonen ender på. Og vi er ikke ferdige med behandlingen av revidert. Men vi har fremmet forslag om å endre dette tidligere. Det ble nedstemt. Dersom de andre partiene snur, er Frp utrolige glad for det og vil være med på det, sier Frp-representanten fra Østfold.

- Prognosene viser at en del pensjonister vil få redusert kjøpekraft også de kommende årene. Er det levelig for Frp å være med på?

- Vi er imot det. Derfor stemte vi også mot forliket. Men når samtlige andre partier var for, så har vi dessverre ikke flertall.

- Et av Pensjonistforbundets krav er at de innvilges reell forhandlingsrett igjen. Støtter du det kravet?

- Frp ønsker å gjeninnføre reelle forhandlinger. Det var også en av grunnene til at vi stemte mot pensjonsforliket.

-Er drøftingene mellom pensjonistorganisasjonene og regjeringen bare er skinnprosess?

- Jeg mener det er en dårlig modell og et håpløst system. Stortinget har vedtatt med lov og forskrift hvordan dette skal være ned til minste detalj. Jeg synes det er meget spesielt. Vi ser nå på flere punktet – og dette er det største – at pensjonsforliket til Stoltenberg-regjeringen var et forlik for å kutte pensjonene til dem som har bygget landet. Det er Frp imot, sier Wiborg.

Helt enig med Frp i denne saken. Hvor var Fagforbundet og LO når det ble innført obligatorisk tjenestepensjon og de fleste arbeidsgiverne valgte å gå over fra ytelsesbasert pensjon som gjerne sikret den ansatte opptil 66 % av lønn? Når Stortinget innførte en lov med minimumsinnskudd til pensjon med denne nye pensjonsformen ga dette arbeidsgiverne en rettesnor hvordan en pensjon skulle se ut. Mange fikk kraftig reduksjon i sin pensjon og ble sittende igjen uten uførepensjon. Eneste gang vi fikk protester var når private overtok driften av sykehjem og de ansatte fikk innskuddsbasert pensjon. Ellers hørte vi aldri noe fra LO eller Fagforbundet hvor Davidsen satt som leder.. Merk at reguleringene av pensjoner ble innført i 2011 og hvem var det da som satt med makten. jo de rødgrønne. Underreguleringen ble vedtatt til og med 2017. Det er således ikke den nåværende regjering skyld i denne underreguleringen med 75 % av hva en industriarbeider får.. I tillegg sov Pensjonistforbundet skikkelig når dette ble vedtatt uten en reaksjon.