Kontaktopplysninger:

 

Besøksadresse: Sjøhagen 2 - 4016 Stavanger

 

Postadresse: Sjøhagen 2- 4016 Stavanger

 

Telefon: +47 90262691 eller 95058935

 

E-mail: info@seniorforbundet.no

 

Medlemsskap:

 

Årskontingent kr. 199,-

Eller bruk kontaktskjema nedenfor

 
 
 

 

Her finner du arkiv over dødsannonser i Norge Trykk her

 

 

 

Seniorforbundet arbeider for alle på 50 + skal få et enda bedre tilbud og skal være en pressgruppe ovenfor lokale og sentrale myndigheter. Seniorforbundet er politisk uavhengig.

Vi vil på vår hjemmeside skrive om aktuelle saker som kan være av interesse for våre medlemmer.

 

Seniorforbundets Dataskole

 

Gaveide: Kjøp gavekort til dine foreldre/besteforeldre til ett av våre datakurs. Send mail til info@seniorforbundet.no eller kontakt oss på telefon 90 26 26 91

 

Nytt startkurs starter august 2017

 

Nytt videregående kurs starter august 2017

 

Nytt fotoredigeringskurs starter når det er nok deltakere

 

Nytt tekstbehandlingskurs starter når det er nok påmeldte deltakere

 

Sted: Sjøhagen 2 - 4016 Stavanger (rett bak Patrioten i Hillevåg)

 

Forbehold: Nok påmeldte deltakere.

 

 

 

 

 

Velkommen til Foreningen Senior Forbundet

 

 

Hvor lenge skal vi finne oss i dette?

Nå er tiden overmoden for å fondere alle rettighetene som er opptjent i Folketrygden. Med så mange politikere som ikke fatter omfanget og kostnadene med å ta inn alle flyktningene kan konsekvensene bli katastrofale. Dette kan fort ende ut i at pengene tas fra de svakeste i samfunnet, minstepensjonistene.

 

Dette "steinrike landet" har ikke råd til å oppfylle sine pensjonsforpliktelser - heter det. Derfor underregulering av pensjonene. Les: Pensjonsran. Man kan derfor hevde at det er pensjonistene, altså de med de laveste inntektene, som må betale for innvandringen.

STAVANGER KOMMUNE SITT HÅN MOT ELDRE.

Jeg har daglig kontakt med en person på et av byens "Nedslitte" sykehjem.

Personen er på kortidsopphold/Rehab. Det finnes ledige rom i etg. men personen som er klar i hodet,og som skal bygge seg opp igjen,blir engentlig bare VERRE. Hun blir plassert på tomannsrom i sammen med en Senil demens person. Har kun sett lege en gang. Ingen trening eller oppfølging.

Har ikke hatt en natt søvn på snart 14 dager. Den demense hyler og skriker,faller ut av sengen,sjekker skaper til andre og tømmer håndveska. Dette har medført stor angst hos vår person,som vi ønsker å få hjem igjen. Har gitt beskjed, men ingen av betjeningen og hjemmehjelpen bryr seg om dette. Dette er jo eldre mennesker. Hvorfor skal de bry seg??

Kan de ikke bare dø.....???

På eget Madlaspråk:" EG E EITRANDE FORBANNA"!!!!!!

Personen det gjelder,er veldig viktig for oss!!!

 

Roald Berntsen

PRIVAT ETTERFORSKER hos Selvstendig næringsdrivende og jobber for Daglig leder/eier hos etterforsker.com

Jobber også for: Stavanger Taxi og rogaland taxi

 

Studerte ved Politiskolen

Tidligere: Stavanger handelsskole

 

 

2 mannsrom på sykehjemmet og enerom i Halden Fengsel

Eldre vet ikke om gratis tannbehandling, les mer

Grande åpner for å vente med pensjonistløfte

Venstres leder er ikke fremmed for å vente med å innfri milliardløftet om redusert avkorting til gifte og samboende pensjonister. Les mer

Venstre og Skei Grande ofrer pensjonistene for flyktningene.

Pensjonsordninger:

 

Ytelsespensjon: Arbeidstager er sikret en gitt pensjonsytelse gjennom hele pensjonstiden, for eksempel 66 prosent av sluttlønn. Dør du før pensjons­alder, tilfaller pensjonsmidlene fellesskapet.

 

Innskuddspensjon: Arbeidsgiver skyter hvert år en viss andel av lønnen inn på arbeidstagers pensjonskonto (minimum to prosent, maksimum 25,1 prosent). Midlene plasseres primært i aksjer og rentepapirer. Pensjonen avhenger av oppnådd avkastning, og pengene utbetales over et gitt antall år etter pensjonsalder. Dør du før pensjonskapitalen er betalt ut, tilfaller det resterende arvingene.

 

Hybridpensjon: Ligner mest på innskuddspensjon i opptjenings­fasen (jo flere år i jobb desto høyere pensjon), og på ytelsespensjon i pensjonsfasen (utbetaling så lenge man lever).

 

Går du fra ytelse- til innskuddsordning får du en fripolise på det du allerede har opptjent i pensjonsordningen. Fripolisen forvaltes av et livselskap. Du får utbetalt midlene fra pensjonsalder

 

Pensjonistene sakker 1400 kroner akterut

 

Pensjoner skal fortsatt oppjusteres med lønnsveksten - minus av en fast faktor på 0,75 prosent.

 

Det betyr at pensjonistene får 25 prosent mindre tillegg enn gjennomsnittlig lønnsvekst for arbeidstakere.

 

Pensjonistforbundet er svært skuffet

 

Etter trygdeoppgjøret i fjor varslet regjeringen at alle steiner skulle snus, for at ikke pensjonistene skulle bli de store taperne i år etter år med moderate lønnsoppgjør.

 

Et utvalg ble satt ned, og tirsdag kveld ble utvalget enige om at pensjonsreformen skal forbli uendret.

 

- Alle skal bidra, men det er urettferdig at noen skal bidra mer enn andre. På en pensjon på 220 000 kroner er reguleringen i prisvekst på minus 1 400 kroner. Det betyr 1 400 kroner mindre å rutte med i året.

 

- Dette er dypt skuffende, og en veldig trist dag. Vi hadde forventet at arbeidsministeren skulle ta grep, men det har hun altså ikke gjort, sier generalsekretær i Pensjonistforbundet, Harald Olimb Norman til NTB.

 

- Alle må bidra

 

Arbeidsminister Anniken Hauglie har ikke tenkt til å gjøre endringer i pensjonsreformen som kom i 2011.

 

- Pensjonsreformen er fortsatt veldig ny. Det er viktig å se på utviklingen over tid, og vi vil derfor ikke gjøre noen endringer nå, sier Hauglie (H) til NTB.

 

Dermed stiger prisene mer enn pensjonene.

 

- Hvis man skal kompensere for kjøpekraften i 2015-2016, vil det koste oss 2,5 milliarder kroner. Det er økt arbeidsledighet, fallende oljepris, mange går ned i lønn og mister jobbene sine. Vi er opptatt av at ikke byrden på arbeidstakerne skal øke, og gjøre situasjonen enda vanskeligere for dem. Her må alle bidra, sier Hauglie til NTB.

 

Skattelettelser

Reglene for regulering av alderspensjon skal sikre at pensjonssystemet er økonomisk bærekraftig.

 

Formålet med dagens regler er å sikre at pensjonistene, gjennom de årlige trygdeoppgjørene, opprettholder kjøpekraften og får ta del i velstandsveksten i samfunnet over tid.

 

- Pensjonistene kommer til å ha god kjøpekraft i 2016 og 2017 på grunn av økt grunnpensjon og skattelettelser, sier arbeidsminister Anniken Hauglie.

 

830 000 pensjonister

 

Pensjonene skal fortsatt oppjusteres med lønnsveksten, fratrukket en fast faktor på 0,75 prosent.

 

- Vi kommer ikke til å gjøre noen endringer i reguleringen i alderspensjonene. Fratrekket kommer til å holde seg på 0,75 prosent, sier arbeidsministeren til NTB.

 

Det er omtrent 830 000 pensjonister i Norge i dag.

 

 

DIFI, DIREKTORATET for forvaltning og IKT, driver digitaliseringen i det offentlige. Beregninger som Difi har gjort antyder at så mange som 370.000 mennesker kan ha liten eller ingen erfaring med bruk av internett. Over 900.000, uavhengig av alder, kan ha problemer med å kommunisere med det offentlige digitalt. Og det er de eldste som sliter mest.

Vi forstår ikke dette her Trine Skei Grande.

 

Cecilie Bråthen (48) er én av dem som er avhengig av den nye kreftmedisinen for å forlenge livet, men staten sier nei.

 

Samtidig mener du Trine Skei Grande, som i realiteten kaster en dødsdom over sine egne,at vi ikke skal snakke om penger når det gjelder den raskt tiltakende innvandringsstrømmen.

 

Hva skyldes denne forakten mot egne innbyggere?

 

- Sykehjemskrisen i Stavanger er reell les mer

Dagfrid (90) lå åtte dager på sykehjem med brukket rygg les mer

Det ideologiske fundamentet for Konserthuset i Stavanger (KiS) er fabelen om den magiske brusflaska. I en vanlig brusflaske er det for eksempel 0,33 liter Solo. Det gjelder hvis man putter ett sugerør ned i flaska. Normal-logikk tilsier at det er like mye brus om noen putter to sugerør nedi, men hvis to suger, blir den fortere tom. I den ideologiske debatten om KiS oppsto ideen om den magiske brusflaska: Om man bygger konserthus, fører det ikke til at kommunen får mindre penger til eldreomsorg, skoler, barnehager, helse og velferd, for det er et annet budsjett.

I kommune-økonomien er det antall budsjetter som avgjør hvor mange penger samfunnet har til rådighet. Når man putter et nytt sugerør i felles-flaska oppstår på magisk vis dobbelt så mye brus.

 

 

Konserthuset står nå ferdig, og det kan virke selvutslettende masochistisk og overflødig å være motstander av det. Men det siste halvåret har lært oss at etterpåklokskap kan være noe av det mest kreative og endringsfremmende som finnes.

For sjøl om alle klapper i dag, var det ikke et konserthus vi trengte, vi trengte ikke et firkanta utendørs-møbel, vi trengte ikke en feinschmecker-forbedring av Vivaldis fire årstider i et samfunn preget av både fantasiløshet og mager innsats for sjuke og fattige.

Jeg har jobba i kulturavdelingen i mange år. Jeg oppdaget aldri at konsert-arrangørene i Bjergsted advarte mot akustikken i sitt eget hus når verdensstjernene ble lansert: ”Egentlig ikke noen vits å komme på Marta Argerich-konserten fredag, for det kommer til å låte som når tomme Joikakake-bokser triller ned Ullandhaugbakken.” Ingen sa det. Men de tenkte det inni seg. Og da musikere for en gangs skyld gikk på pub, kom den høyrøsta pils-ideen: «Faen for ein akustikk. Me bygge’ nytt konserthus!»

Kollegene i Aftenbladet og jeg har vært en del på pub. Den beste enkeltideen var at avisa burde kjøpe Sting sånn at vi ikke ble kasta ut klokka halv to. Ingen tok det på alvor.

Konserthus-ideen tok de på alvor, siden Stavanger er en by der man ikke bryr seg om skittent undertøy så lenge det er skjult av en smoking. Når politikere og den slags likevel må bevilge penger til kultur, syns de det er greit at det blir noe som er staselig å se på, ikke en masse negativ kunst som de ikke skjønner noe av. I sommer diskuterte jeg med to osloboere som hadde lest at Stavanger er en overfladisk designby der folk bare bryr seg om dyre møbler og dyre merke-vesker. Jeg sa at det bare var tull, for jeg hadde fortrengt hele konserthuset.

For oss som ikke tror at politikere plutselig fikk et så sterkt omsorgsforhold til akustikk at de ville lage et hus der du kan høre paukisten fise, for oss virket ideen om det nye huset som nok et ”ska’ ha”-prosjekt. Ska’ha er en måkete velstandslyd som oppstår hos folkeslag og enkeltpersoner som liker å bruke penger på ting som får dem til å se storarta ut. Og da er vi tilbake ved det skitne undertøyet. Stavanger er ikke en spennende oppvekstby. Skolebyggene er mer fantasiløse enn grishusa på Jæren. Betongkolossene Kampen og Nylund er skolemuseer som for lengst skulle vært jevna med jorden eller kjørt hjem til byantikvaren: ”Ta dem du hvis du syns de er så fine!” Alt det vi vet om hva kjedelige, ubevegelige visuelle omgivelser gjør med bebier har ikke ført til at noen forsøker å gi elever og barnehagebarn pulserende, utfordrende miljøer, steder som bukter seg, veier som endrer seg, farger, former og overraskende lyder og utbygg, nedbygg, flater og fasonger.

Vi sender ungene våre rundt i miljøer som signaliserer at de vokser opp i en av verdens kjedeligste omgivelses-kultur, men på søndag kan alle gå til kunstmuseet og se ett kvarter på bildene til Hertervig.

Dette kunne jeg ha skrevet mye om. Jeg kunne også ha skrevet om de samtalene jeg hadde med ledere for hjemmehjelp-avdelinger i Stavanger som grein av fortvilelse over det de ikke kunne utrette og sa: ”Du får snakke med politikerne. Snakk med dem.” I omsorgsyrker, barnehager, skoler og ikke minst lokale kunstmiljøer jobber folk seg skakke i håpet om at byens velstand før eller siden skal gjøre jobben deres til noe annet enn fattigslig slit. Det vil alltid være uenighet om prioriteringene i et samfunn, for det vil alltid være flere enn ett legitimt behov. Kunst er ett av dem. To konserthus er ikke et legitimt behov når krisa kjem.

Hva gjorde Stavanger i en økonomisk usikker tid: Bygde enda et konserthus fordi akustikken var litt dårligere i det gamle. En demonstrativ prioritering som mer enn noe annet forteller at dere som vil ha et rettferdigere samfunn, et barnevennligere samfunn, et mer uortodokst samfunn: Her hører dere ikke hjemme. Dette er Klappeland.

 

Skrevet av:

 

Arild Abrahamsen

 

Født og oppvokst i Stavanger. Journalist og filmkritiker. Har tidligere jobbet i Porsgrunns Dagblad, Telemark Arbeiderblad og VG før Stavanger Aftenblad. Har vært filmkritiker siden han i sjette klasse ved Kampen skole skrev Filmkronikk i klasseavisa 6GD.

 

Frp-talsmann peker på at Pensjonistforbundets leder har Ap- og LO-bakgrunn, og kritiserer forbundet for å «drive partipolitikk».

 

Klokken 13 i dag presenterer Regjeringen resultatet av årets trygdeoppgjør for pensjonistorganisasjonene.

 

Det er ventet en løsning som gjør at mange pensjonister også i år kommer ut i minus. Det har fått blant annet Pensjonistforbundet til å gå hardt ut mot Høyre/Frp-regjeringen.

 

- En hån mot landets pensjonister, sa generalsekretær Harald Olimb Norman i Pensjonistforbundet til Aftenposten onsdag om beslutningen om at Stortinget fra i år ikke skal ha noen egen debatt om trygdeoppgjøret.

 

Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen uttalte også til Aftenposten at det er problematisk med en ordning der pensjonistene risikerer negativ kjøpekraft i flere år på rad.

 

FAKTA: DETTE KREVER PENSJONISTENE

LES OGSÅ

Pensjonistene kan tape igjen. Frp sikret at saken slipper egen stortingsdebatt.

Var leder i mektig LO-forbund

Nå svarer Frps arbeids- og sosialpolitiske talsperson Erlend Wiborg med samme mynt:

 

- Jeg registrerer at Norman og Pensjonistforbundet ikke én eneste gang har kontaktet meg i løpet av de tre årene jeg har hatt ansvar for dette i Frp. Forbundsleder Jan Davidsen, som satt i sentralstyret til Arbeiderpartiet og dermed står bak pensjonsforliket, har ennå ikke kontaktet meg én gang, sier Wiborg.

 

Davidsen som i dag er leder av Pensjonistforbundet var fra 1993 til 2013 leder av det mektige LO-forbundet Fagforbundet og deres forløper Norsk Kommuneforbund. Han satt i Aps sentralstyre frem til 2015.

 

- Det er synd at Pensjonistforbundet velger å drive partipolitikk, og det er synd for landets pensjonister, sier Wiborg.

 

Davidsen: - Driver ikke med partipolitikk

- Vi driver ikke med partipolitikk. Våre standpunkter er basert i vedtak fra Pensjonistforbundets landsmøte. Vi har et åpent forhold til alle partier og medlemmer fra alle partier, parerer Davidsen.

 

- Men hvorfor har dere ikke hatt noen kontakt med Frps talsperson for arbeids- og sosialpolitikk de siste årene?

 

- At vi ikke har vært i kontakt med Wiborg skyldes at vi har en regjering vi forholder oss til. Det at man har fått en situasjon der flertallet har bestemt at trygdeoppgjøret ikke skal behandles av Stortinget, gjør dessuten Stortinget som arena mindre interessant for oss, sier lederen av Pensjonistforbundet.

 

- Har ikke Wiborg et poeng når han mener det er urettferdig at Pensjonistforbundet og du som tidligere Ap-mann kritiserer Høyre/Frp-regjeringen for resultater av pensjonsforliket som Ap var for men Frp var mot?

 

- Nei, jeg sitter her som leder av Pensjonistforbundet. Forliket på Stortinget som Pensjonistforbundet reagerer på var den tekniske justeringen med 0,75 prosentpoeng under lønnsutviklingen som gjør at vi kan havne i minus for andre år på rad.

 

- Men Frp var jo mot også regelen om at pensjonistene automatisk skal få 0,75 prosentpoeng under lønnsmottagerne?

 

- Ja, det var de. Men dette er noe som er besluttet av flertallet på Stortinget og ikke Aps sentralstyre. På Stortinget har jeg aldri vært, påpeker Davidsen.

 

LES OGSÅ

Pensjonister frykter å miste kjøpekraft fire år på rad

Forslag fra Frp-statsråd

Pensjonistforbundet er sterkt kritisk til at Stortinget i år ikke skal ha en egen sak om trygdeoppgjøret til behandling.

 

Det skyldes en endring daværende arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) la inn i 2016-budsjettet – noen måneder før han gikk av i fjor høst.

 

Han satte av penger til regulering av folketrygdens grunnbeløp (G) i statsbudsjettet for i år. Og når pengene allerede er satt av og bevilget, trenger ikke Regjeringen sende over en egen sak til Stortinget nå i vår.

 

Frykter minus fire år på rad

Stridens kjerne er at mange pensjonister fikk lavere kjøpekraft etter årets trygdeoppgjør og også kan få det i år.

 

En beregning Arbeids- og sosialdepartementet har presentert for pensjonistorganisasjonene og partiene på Stortinget viser at utviklingen kan fortsette de neste to årene om prognosene for lønnsutvikling og prisvekst slår til:

 

 

Da Stortinget vedtok pensjonsforliket ble det bestemt at pensjoner skal reguleres med 0,75 prosentpoeng under lønnsutviklingen i samfunnet ellers.

 

- Frp stemte mot pensjonsforliket

Wiborg sier at partiene som vil, kan bevilge mer penger til trygdeoppgjøret i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Overfor Aftenposten antyder han imidlertid at Frp ikke har tenkt til å gjøre det.

 

- Dette bygger på pensjonsforliket, som Frp stemte mot. Flertallet i Stortinget i dag er for forliket, der denne underreguleringen ligger. Jeg og Frp fremmet forslag i mai i fjor om å endre systemet, men flertallet vil noe annet.

 

- Vil dere markere det i behandlingen av revidert budsjett ved å foreslå mer penger til den gruppen som kan få dårligere råd?

 

- Det for tidlig å si i dag om det blir en nedgang. Vi vet jo ikke hva inflasjonen ender på. Og vi er ikke ferdige med behandlingen av revidert. Men vi har fremmet forslag om å endre dette tidligere. Det ble nedstemt. Dersom de andre partiene snur, er Frp utrolige glad for det og vil være med på det, sier Frp-representanten fra Østfold.

 

- Prognosene viser at en del pensjonister vil få redusert kjøpekraft også de kommende årene. Er det levelig for Frp å være med på?

 

- Vi er imot det. Derfor stemte vi også mot forliket. Men når samtlige andre partier var for, så har vi dessverre ikke flertall.

 

- Et av Pensjonistforbundets krav er at de innvilges reell forhandlingsrett igjen. Støtter du det kravet?

 

- Frp ønsker å gjeninnføre reelle forhandlinger. Det var også en av grunnene til at vi stemte mot pensjonsforliket.

 

-Er drøftingene mellom pensjonistorganisasjonene og regjeringen bare er skinnprosess?

 

- Jeg mener det er en dårlig modell og et håpløst system. Stortinget har vedtatt med lov og forskrift hvordan dette skal være ned til minste detalj. Jeg synes det er meget spesielt. Vi ser nå på flere punktet – og dette er det største – at pensjonsforliket til Stoltenberg-regjeringen var et forlik for å kutte pensjonene til dem som har bygget landet. Det er Frp imot, sier Wiborg.

Helt enig med Frp i denne saken. Hvor var Fagforbundet og LO når det ble innført obligatorisk tjenestepensjon og de fleste arbeidsgiverne valgte å gå over fra ytelsesbasert pensjon som gjerne sikret den ansatte opptil 66 % av lønn? Når Stortinget innførte en lov med minimumsinnskudd til pensjon med denne nye pensjonsformen ga dette arbeidsgiverne en rettesnor hvordan en pensjon skulle se ut. Mange fikk kraftig reduksjon i sin pensjon og ble sittende igjen uten uførepensjon. Eneste gang vi fikk protester var når private overtok driften av sykehjem og de ansatte fikk innskuddsbasert pensjon. Ellers hørte vi aldri noe fra LO eller Fagforbundet hvor Davidsen satt som leder.. Merk at reguleringene av pensjoner ble innført i 2011 og hvem var det da som satt med makten. jo de rødgrønne. Underreguleringen ble vedtatt til og med 2017. Det er således ikke den nåværende regjering skyld i denne underreguleringen med 75 % av hva en industriarbeider får.. I tillegg sov Pensjonistforbundet skikkelig når dette ble vedtatt uten en reaksjon.